Kristiansund før krigen
Før andre verdenskrig startet var Kristiansund en vakker by hovedsakelig bestående av trehus. Brygger, pakkhus og store herskapshus omkranset havnebassenget. I bygatene var det butikker og bolighus.
Den gamle trehusbyen ble regnet for å være blant de vakreste i landet.
Bolighusene var, for det meste, lange bygninger i to etasjer – kledd med stående panel. Takene var tekket med rød uglasert eller svart glasert stein, og inngangsdørene var omkranset med flotte portaler.
Den gamle byen bar også preg av å være bygd opp uten noen spesiell plan. Når et nytt hus ble satt opp, ble det reist uten særlig tanke på regulering av området. Det gjorde Kristiansund til en meget sjarmerende by, men særlig praktisk var den nok ikke.
Gatene var trange og lite fremkommelig for biler som nå var blitt en del av hverdagen. Det var behov for bedreregulering og planleggingsarbeidet var startet. Professor Sverre Pedersen i Trondheim var engasjert i arbeidet.
I Europa var det urolige tider. Den tyske krigsmakten vokste seg stor og truende. Norge ble invadert av tyske tropper 9. april 1940.
28. april 1940 kom krigen til Kristiansund. Den kom med tyske bombefly som over 4 dager drysset brann- og sprengbomber over byen. 1. mai 1940 var bombingen over. Store deler av Kristiansund lå i en rykende ruinhaug. Gjenreisningen begynte.
Den gamle trebyen Kristiansund var regnet for å være blant de vakreste i landet, men bar også preg av å være en by som var bygd opp uten noen spesiell plan. Når et nytt hus ble reist, var det huset som ble tilpasset naturen – ikke omvendt.
Les mer
På starten av 1900-tallet fikk Kristiansund bredere gater, men det var verken trafikkforhold eller estetiske hensyn som lå bak utvidelsen. Årsaken var nye lovbud og betingelser fra brannforsikringshold.
Les mer
Den 13. desember i 2004 kunne Nordlandet kirke feire 90 års jubileum. Hvor mange som har blitt døpt, konfirmert, har inngått ekteskap, har blitt bisatt i forbindelse med begravelsesseremoni eller besøkt kirka under gudstjenester, har vi ikke man ikke eksakt tall på.
Les mer
Før gassen kom var vedovner eneste varmekilde. Vedsalget foregikk ved kaia nedenfor gassverket. Av den grunn ble kaiområdet kalt ”vedkaia”. Bøndene hogget mengder med ved som de fraktet til byen og solgte. Å hente ved var en av de mange pliktene barna hadde. Mange rodde også rundt og samlet rekved.
Les mer
