Meld deg på nyhetsbrevet!

Newsletter

Motta nyhetsbrev med oppdaterte artikler.

Navn:
E-post:

Bombingen av Kristiansund

Det var rundt 15 000 innbyggere i Kristiansund i 1940. Omtrent 13 000 av disse var fremdeles i byen da krigen veltet inn over Kristiansund med søkklastede bombefly, om morgenen søndag 28. april 1940. Mange ble denne dagen vekket av flyalarm etterfulgt av kraftig flydur like over hustakene.
Bombing_1940_Første bombe.jpg

I flyene sikter de seg først inn på en bebyggelse like utenfor sentrum – nærmere bestemt Dale, som den gang lå under Bremsnes kommune. Snart er 1 350 kilo bomber sluppet over dette målet – to av bombene har hylehoder slik at det blir laget mest mulig bråk og frykt. Bombene treffer sine mål. Peder Gaupseth, Kristian Arnold Gundersen, Olga Ohrvik og Asbjørn Dagfinn Ohrvik var sjanse løse da en av bombene traff huset de var i. Krigen tok 4 uskyldige offer.

Nok en bombe slippes. Den treffer klippfiskbrygga til Astrup på kaia, som med ett slår ut i lys lue. En sprengbombe treffer et hus ved Gassverket. Ladningen er så kraftig at hovedvannledningen ryker, splinter og stein slynges helt opp mot Allanengen skole, og vindusruter knuses i hele Nervågen og langt framover Vågeveien. Krigen har for alvor funnet veien til Kristiansund.

Ute på gatene strømmer nå folk sammen. Vettskremte løper de rundt, skriker til hverandre og peker opp mot den aprilblå himmelen. Noen løper tilbake til hjemmet og berger ut det som berges kan av stoler, kommoder, tepper og skap før også deres hjem blir flammenes rov.

I den etter hvert utbombede byen prøver politiet å holde orden. Lett er det ikke. Noen ser også sitt snitt til å berike seg selv i kaoset og panikken som plutselig råder. Plyndring forekommer. Alt synes med ett å være i oppløsning.

Ikke før 1. mai opprinner tar bombingen slutt. Ved 21.30 tiden på arbeidernes internasjonale kampdag faller den siste bomben. Flygerne har fullført sin oppgave. Brannen ulmer ut. Neste dag – Kristi Himmelfartsdag – er alt stille i byen ved havet. Kristiansund var blitt en by i ruiner. De gamle og kjente landemerkene var der ikke lenger. Der de før hadde skuet over en vakker havn med majestetiske skipsmaster og latt drømmene kaste loss, var det nå bare nakne rester av ustødige skorsteinssøyler å se. De nyfødte maifargene var begravd i aske grått støv som vår vindene hadde pustet over svidd trevirke og knuste betongrester.

Resignerte måtte man konstatere at det ville ta tid – lang tid – før de igjen kunne få tak over hodet. Noen fant kanskje et bølgeblikkflak som de kunne legge over grunn murene, og på den måten skaffe seg tak over hodet den første tiden. Noen søkte tilflukt i berghuler rundt byen, eller de tilbrakte nettene i en sofa eller stol de hadde berget ut. Været var iallfall på deres side. Andre gjorde som så mange allerede hadde gjort – prøvde å komme seg til Frei, Averøy, Straumsnes, Halsa eller andre nærliggende om råder. Der var det både mat og husly å få. I solidariteten skinte en ny sol – en sol som varmet innvendig. På det meste evakuerte 12 537 kristiansundere til forskjellige kommunene på Nordmøre – uten penger og særlige personlige eiendeler, men likevel fast bestemt på å komme snart tilbake og ta i et tak når gjenreisningen av hjembyen endelig kunne begynne.

Relaterte bilder

Kristiansund bombes.jpg Nordlandet_bombet_2.jpg Nordlandet_bombet.jpg Bombing_1940_FotoNordmøreMuseum.jpg Bombing_1940_Første bombe.jpg butikkbrakke  Thingvold verks.jpg butikkbrakke  Oddstol.jpg butikkbrakke  Grefsnes.jpg